Jeg sitter og tenker litt her, på venninneforhold jeg har hatt opp igjennom. Det er da ingen nyhet at jeg har vokst opp med 4 brødre, og de bestevennene jeg hadde i førskole-tiden var for det meste gutter. Jeg har vokst opp med å bygge hytter, ihvertfall gjort et godt forsøk, jeg gikk rundt i huset med en hammer og spikra igjen spikere som hadde løsnet, jeg elsket å kle meg i store bukser, og å leke hemmelig agent var noe av det gøyeste jeg kunne tenke meg. Men don't get me wrong, da jeg lekte for meg selv i huset, gikk det i å lage et kor fullt av dukker, jeg gikk rundt å sang, og kan til og med huske fra 3-4 års alderen at jeg kledde meg opp i mammas smykker og hårbøyler. Men saken er, at jeg har alltid vært mest vant til å være med gutter. Jeg aner ikke hvorfor jeg skriver dette på bloggen min, antakeligvis kun fordi jeg kjeder meg, men men.
Noen ganger aner jeg faktisk ikke hvordan jeg skal oppføre meg i en jentegjeng. Selvfølgelig, jeg har hatt kjempemange bestevenninner, jeg kan nevne blant annet Benedikte, Sunniva, Nora-Juline, Margrete, Ine, Solfrid og Ida Marie. Jeg må si jeg har mistet kontakten helt med de aller fleste av dem. Jeg har vært med på at et venninnepar har blitt splittet opp, gjennom krangel og rykter. Det skal alltid være så mye drama i en jentegjeng. Gjør man èn ting "galt", så blir man baksnakket omtrent uansett. Let's face it, det er sånn det er, og sånn kommer det antakeligvis alltid til å være også. Jeg skjønner bare ikke hvorfor man må passe så mye på å alltid si de riktige tingene, alltid mene de riktige tingene, alltid gjøre det riktige valget. Jeg for min del liker å sitte en del for meg selv, på rommet mitt og holde på med mitt. Jeg har nesten alltid bodd "langt" ifra de jeg henger mest med, og gjør det da vanskelig å gjøre et spontanbesøk til en venninne. Jeg skulle gjerne visst hva som må til for å holde på et venninneforhold, uten å måtte henge sammen hele tida. Jeg skjønner jo at man vokser fra hverandre og rett og slett ikke har så mye å prate om lenger, eller kanskje til og med ikke har så mye til felles lenger. Jeg vet ikke jeg, satt bare her og tenkte for meg selv og nå ligger de tankene ute på nettet for alle å lese.
Dette hørtes ut som et mer eller mindre skikkelig depressivt innlegg, men det er jo ikke det som er meningen! Som sagt, var bare noen tanker jeg hadde i mitt lille forvirrende hode 8>
Vi sees når vi sees, mest sannsynlig i 2010!!
Hope you had a great year, I certainly have! <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar