Hmm..

Det er egentlig en ting jeg har gått rundt å lurt på ettersom dagene har gått.

Jeg følte vi hadde det helt fint, vi pratet bra sammen, og vi hadde en god del til felles.
Greit nok, som du sier så var det stille en gang i blandt, men er ikke det bare fint noenganger?
Å ikke føle det at man MÅ prate hele hele tiden?

Plutselig, *pang*, så skjedde det noe helt uforventet.
Jeg føler fortsatt at grunnlaget er noe, tja, rart?

Men men. Måtte bare skrive litt om hva jeg tenker.
Håper jeg ikke går rundt og tenker på det ALTFOR mye,
det kan umulig være sunt?


Vi sees når vi sees! :)